Informasjon og øvelser til deg med håndartrose

Egenøvelser ved håndartrose

Artrose er en svært vanlig leddsykdom hvor brusken i leddet brytes ned over tid. Ved håndartrose rammes først og fremst fingrenes ytterledd og midtledd, og tommelens rotledd. Man kan ofte se kuler på ytterleddene som er benpåleiringer, fortykkelse rundt midtleddene og at tommelens rotledd trer tydeligere frem.

Håndartrose

Det starter ofte med diffuse smerter i tommel og/eller i fingrenes midt- og ytterledd. Styrken i håndgrepet blir svekket og man kan få vansker med for eksempel å vri kluter og åpne ulik emballasje. Også aktiviteter som krever fine bevegelser og presisjon kan bli vanskeligere å få til.

Fingrene er ofte stive om morgenen og etter å ha vært i ro, men dette avtar ved bevegelse. Leddene kan være betente i perioder, med varmeøkning, ømhet og rødhet. Innimellom kan det forekomme anfall av akutt smerte og hevelse.

Artrose i tommelens rotledd fører ofte til smerter i hele tommelen. Smertene kan også stråle opp over håndleddet. Hos enkelte kan det utvikle seg feilstillinger i noen ledd. Plagene med håndartrose kan avta med årene og er sjelden invalidiserende.

Utredning

Vanligvis stilles diagnosen på bakgrunn av klinisk undersøkelse hos lege, og kan bekreftes ved hjelp av røntgen og ultralyd.

Artrose kan i dag ikke kureres, så i behandlingen ønsker man å oppnå smertelindring, bedre funksjon og bremse sykdomsprosessen gjennom betennelsesdempende medisin, smertestillende og trening/øvelser.

Ved håndartrose er oftest smerter hovedproblemet og som regel årsaken til at man oppsøker lege. Smerter oppleves forskjellig av hver enkelt person og kan påvirke hverdagen, arbeidsevnen, fritiden og familielivet.

Årsakene til smertene er sammensatte, og kunnskap om hva som fører til smerter er i dag mangelfull. Dette gjør at det foreløpig ikke finnes noen medisin som kan kurere artrose. Mange har imidlertid nytte av smertedempende medisiner. Det er i dag enighet om at vanlig bruk og belastning av hendene ikke fremskynder sykdommen, men tvert imot bidrar til å opprettholde bevegelighet og håndkraft.

Det er kjent at redsel er en faktor som kan bidra til økt smerte. Redsel for å overbelaste eller for å framprovosere smerter, kan føre til at man unngår å bruke hendene. Man kan da komme inn i en vond sirkel med ytterligere stivhet, nedsatt bevegelighet og inaktivitet.

Økt smerte etter trening er vanlig og akseptabelt. Vedvarer smertene bør man justere treningen en periode, og heller øke på når smertene har roet seg.

Dersom en aktivitet gir smerter kan man forsøke å finne ut hva som utløser smertene. Kanskje kan smertene reduseres ved å endre arbeidsteknikk eller ved å bruke gode arbeidsredskaper, hjelpemidler eller ortoser.

Ergonomi

I dag vet man med stor sikkerhet at det beste for personer med artrose er å være i vanlig aktivitet, innenfor de rammene energinivå og smerter setter.

Å være i bevegelse og bruke leddene bidrar til at leddvæsken sirkulerer i leddene og gir nødvendig næring til brusken.
Å bruke hendene i varierte gjøremål er også trim som bidrar til å vedlikeholde leddbevegelighet og håndkraft. Heller enn å slutte med aktiviteter kan man prøve seg fram med ulike justeringer.
Hus- og hagearbeidet kan deles opp i flere økter, og kanskje kan man senke kravene litt til hvor strøkent resultatet skal være. Mange justerer også arbeidsmåter.

Hensiktsmessige arbeidsteknikker kan være:

Å bruke begge hender samtidig. Ved å benytte begge hender samtidig fordeles belastningen over flere ledd.
- Å løfte stekepanna eller melkekartongen med begge hender er eksempler på hensiktsmessig arbeidsteknikk.
Å flytte belastningen fra små til større ledd. Et eksempel på dette er å åpne skrulokket på syltetøyglasset med hele hånda istedenfor med fingertuppene.
- Bruk av tykke håndtak, og bruk av ryggsekk eller trillebag kan også bidra til avlastning av fingerleddene.
Å benytte lettere utstyr. For eksempel kan bruk av lett stekepanne istedenfor tung jernpanne være hensiktsmessig for de fleste.
Å benytte alternative grep. Kniver med vinklet håndtak belaster tommel-leddene mindre enn de tradisjonelle skjæreredskapene.
- Det kan være hensiktsmessig å kjenne etter hvor mye kraft man bruker ved de forskjellige håndgrepene.
- For eksempel er det stor forskjell på hvor mye kraft hver enkelt bruker ved skriving; Noen holder svært hardt rundt blyanten uten at dette faktisk er nødvendig, mens andre skriver nesten uten å bruke kraft.
Å variere mellom aktivitet og hvile. Trett muskulatur fungerer dårlig som beskyttelse for ledd med artrose.
- Hvilepauser er viktig for å få variasjon og endring i bevegelsesmønsteret. Hyppige pauser gir ofte mindre smerter.

Hvorfor trene?

Bruskens oppgave er å få leddflatene til å gli mest mulig friksjonsfritt mot hverandre ved bruk, samt absorbere og fordele trykket som oppstår ved belastning. Ved artrose mister brusken væske og overflaten blir ujevn. Ernæringen av brusken blir dårligere og kvaliteten minsker. Som en følge av dette kan ikke brusken beskytte knoklene like godt. Det er viktig å holde leddene så myke og smidige som mulig, og for å øke næringen til brusken må leddflatene belastes. Dette gjør du ved å være i aktivitet og bruke leddene.

Ved å styrke muskulatur kan du avlaste leddene og forbedre bruskkvaliteten. Når man trener produserer kroppen selv smertelindrende stoffer, så derfor kan trening bedre smerte. Normal aktivitet styrker også leddene.

Selv om håndtrening er sett på som en viktig del av behandlingstilbudet til personer med håndartrose, har det vært begrenset med studier som beviser effekten. Forskning utført ved MHH viser at håndtrening er viktig og riktig behandling for personer med håndartrose!

Gjennom dette forskningsprosjektet har vi nå fått ny kunnskap som viser at håndtrening hjelper på funksjon, leddbevegelighet og smerter ved håndartrose.

Etter 3 måneder med regelmessig trening viste resultatene at pasienter:

Klarte å utføre daglige gjøremål bedre
Hadde fått mye bedre håndkraft
Hadde mindre smerter
Følte seg mer opplagt

Resultatene fra forskningen viste også at for å opprettholde leddbevegelighet, må man trene regelmessig!

Mer om forskningsstudien

Hvordan trene?

Det anbefales å trene til faste tider hver uke, ellers kan det lett bli til at man ikke prioriterer trening opp i alle andre gjøremål. Du kan knytte det til annen aktivitet du gjør, f.eks. etter at du har lest avisen, etter du har spist eller mens du ser på nyheter/hører på et radioprogram.

Sitt ved et bord, eller bruk armlenene på en stol, slik at under armene hviler godt mot underlaget. Pass på at du senker og slapper av i skuldrene før du starter og underveis, og at du puster godt.

Før du begynner treningen kan du «varme opp» med å smøre inn hendene med en fuktighetskrem og massere kremen godt inn i huden.

Hver øvelse gjøres 10 ganger de første 14 dagene, så øk til 12 repetisjoner.

Det anbefales å trene minimum 3 ganger pr. uke, men ønsker du imidlertid å trene oftere og repetere hver øvelse 15 ganger etter en måned, er det bare positivt.

Til styrketrening i kraftgrepet benyttes en treningsball i polyetylen som er 7 cm i diameter, og med passe motstand.

Det er ikke uvanlig at det verker litt etterpå, særlig de første gangene. Dette vil imidlertid bli bedre når ledd og muskler blir mykere og sterkere.

Det anbefales at du starter med å trene i 3 måneder for å kunne merke bedring. Deretter vil du selv finne ut om dette gjør godt, slik at du gjerne vil fortsette, eller om du trenger en pause. Egentrening er nødvendig videre i livet, så får du selv avgjøre når det kan være aktuelt å ta en pause, alt etter hvor plaget du er, for så å starte opp igjen etter en periode.