Behandlinger

Löfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.

Antifosfolipidsyndrom er en svært sjelden autoimmun sykdom med økt risiko for trombose (blodpropp) eller bestemte svangerskapskomplikasjoner. Autoimmune sykdommer skyldes feil i reguleringen av kroppens immunsystem, som gjør at det angriper eget vev.

Artrose i et håndledd kan oppstå som følge av sykdom, skade eller langvarig belastning. Artroseplager behandles vanligvis med avlastning, øvelser, medikamenter og støtteskinne.

Tommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved en beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.

Bindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer. Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.

Biologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din, og for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Calve Legg Perthes er en medfødt hoftefeil som normalt opptrer i mellom 3– til 10–årsalderen. Sykdommen fører til at lårbeinshodet smuldrer opp på grunn av dårlig blodforsyning til leddet.

Ved Dupuytrens kontraktur blir bindevevsflaten i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte "vikingfinger". Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig. Vi behandler det med nåletomi.

Ved Dupuytrens kontraktur blir bindevevshinnen i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte «vikingfinger». Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig.

Fot- og ankelplager kan ha mange ulike problemstillinger og operasjonsmetoder. Våre spesialister har høy kompetanse innen de aller fleste fot- og ankelplager.

Ganglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.

Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskålen er steilere og grunnere enn normalt. Leddhodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskålen (hofteleddsluksasjon), og hoften vil da være ute av ledd. Hofteleddsdysplasi disponerer også for tidlig utvikling av slitasje av hofteleddet.

Hvert år blir det operert ca. 10000 hofteproteser i Norge og antallet er økende for hvert år. Martina Hansens Hospital er et av sykehusene i landet som setter inn flest proteser i hofteledd, med nærmere 600 hofteproteser årlig.

Ved artrose i håndledd og sterke smerter kan operasjon med avstivning av håndleddet gi lindring av smertene.

Inflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på autoimmune sykdommer der immunforsvaret lager betennelse i ett eller flere ledd og/eller i ryggsøylen, uten leddet er angrepet av bakterier-eller virus. . Leddbetennelsen kan gi hevelse og smerte i leddene og på sikt skade leddbrusk og beinsubstans. Hos noen blir også andre organer rammet, som øyne, lunge, tarm eller hud.

Karpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.

Sykdommer og skader i hånd- og albueleddet er relativt vanlig. Det kan være skader i brusk, sener, inneklemmingstilstander, betennelsestilstander i leddhinne og frie legemer. En kikkhullsoperasjon vil diagnostisere hva som er galt med leddet og gi mulighet til å behandlet sykdommen/skaden.

Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.

Barn med klumpfot følges opp av barneortoped, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut i samarbeid med ortopeden.

En behandlingstype for klumpfot er seriegipsing, som består av tøyninger og gipsing av foten. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen. Moderne klumpfotbehandling kalles Ponseti-behandling.

Behandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne).

Hvert år blir det operert ca. 7000 kneproteser i Norge og antallet er økende for hvert år. Martina Hansens Hospital er et av sykehusene i landet som setter inn flest proteser i kneledd, med nærmere 500 kneproteser årlig.

Fremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet.

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Ledd kan hovne opp på grunn av betennelse i leddet, vanligvis fordi betennelsen gir økt mengde leddvæske. Leddbetennelser kan oppstå på grunn av overaktivt immunforsvar ved revmatologisk sykdom, eller på grunn av bakterieinfeksjoner. Ledd kan også hovne opp på grunn av artrose, men da ses det lite betennelsesceller i leddvæsken.

Martina Hansens Hospital utfører over 100 meniskoperasjon i året. Våre ortopediske kirurger har god kompetanse i vurdering og behandling av pasienter med meniskskader.

En MR-undersøkelse viser kroppens indre ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiobølger. En kraftig datamaskin utregner bildene som vurderes av en røntgenlege. På Martina Hansens Hospital brukes MR utelukkende til å undersøke, skjelett, ledd og rygg.

Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (KCA) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia revmatika er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens kjempecellearteritt (KCA) er en betennelse i blodårer i tinningen som kan gi smerter i hode og tinning. Kjempecellearteritt kan også forekomme i andre blodkar i kroppen.

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80 prosent av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.

Psoriasisartritt er en kronisk leddbetennelsessykdom som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.

Reaktiv artritt er leddbetennelser (artritt) som oppstår etter en infeksjonsepisode. Vanligvis har infeksjonen vært i tarmen, kjønnsorganene eller urinveiene.

Røntgenundersøkelse utføres av radiologisk avdeling som holder til i første etasje ved hovedinngangen. Majoriteten av pasientene som besøker Martina Hansens Hospital er innom radiologisk avdeling.

Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.

Pasienter som har behov for skulderprotese blir operert av høyt spesialiserte protesekirurger. Kirurgene ved kne- og skulderseksjonen utfører over 500 proteseoperasjoner i året og har lang erfaring med å vurdere hvilken teknikk som passer til hver enkelt pasient.

Spinal stenose betyr «trang ryggmargskanal». Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Spinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne.

Spondylolistese er en forskyvning av en ryggvirvel i forhold til den neste, noe som hyppigst forekommer nederst i ryggen (lumbalkolumna), og aller hyppigst mellom ryggvirvel L4 og L5. Det er flere årsaker til at dette kan oppstå, blant annet aldersforandringer (degenerativ spondylolistese) utviklingsfeil (istmisk spondylolistese), brudd eller tidligere kirurgi. Tilstanden kan også forekomme i nakken (cervikalcolumna).

SLE er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen. Det vanligste er hud, ledd, nyrer og blodceller.

Triggerfinger er en betennelse (irritasjon) rundt en eller flere av fingerens bøyesener som gjør at det blir for trangt inni senekanalen. Betennelsen kan gjøre at fingeren låser seg i bøyd stilling, at det «knepper» når fingeren bøyes og strekkes, og at det oppstår smerter i fingeren eller i håndflaten ved fingeren. Triggerfinger behandles med kortison eller en enkel operasjon.

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Urinsyregikt er en akutt betennelse som oppstår i ett eller flere ledd, typisk i storetåens grunnledd, men kan også oppstå i andre ledd. Høyt nivå av urinsyre (eller urat) i blodet er en forutsetning for sykdommen. Urinsyre som sirkulerer i blodet fester seg i ledd, sener og slimposer, og gir vanligvis ikke symptomer. Men hvis kroppens immunforsvar kommer i kontakt med krystallene i et ledd, kan en betennelsesprosess starte og gi et urinsyregikt-anfall. Dette er som regel svært smertefullt.

Betennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Både store og små blodkar kan rammes, symptomer og funn vil avhenge av hvor store blodårer som rammes og hvilke organer blodårene går til. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som vanligvis utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten.