Kne, Kneprotese
Hvert år blir det operert ca. 7000 kneproteser i Norge og antallet er økende for hvert år. Martina Hansens Hospital er et av sykehusene i landet som setter inn flest proteser i kneledd, med nærmere 500 kneproteser årlig.
Den hyppigste årsaken til proteseoperasjon er uttalt artrose. Symptomene kommer ofte gradvis, noen ganger over flere år. Smerter og innskrenket bøy og strekk er vanlige symptomer, og mange klarer ikke å gå så langt som før. Røntgen viser som regel uttalte artroseforandringer hos de pasientene hvor proteseoperasjon er aktuelt.
Mer om artrose og kneprotese i informasjonshefte om kneproteseoperasjon (PDF)
Henvisning og vurdering
Hvis du har knesmerter er det i første omgang fastlegen din som vurderer dette, og undersøker det smertefulle kneet. Ved mistanke om artrose blir det ofte bestilt røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser artrose-forandringer i leddet, kan flere typer behandling være aktuelt.
Ved mild til moderat artrose er det ikke-kirurgisk behandling som er riktig behandling. Denne går ut på informasjon og trening, eventuelt veiledet av fysioterapeut, vektreduksjon når det er aktuelt, og smertestillende/betennelsesdempende medikamenter.
Mer informasjon om ikke-kirurgisk behandling (aktivmedartrose.no)
Hvis du har gjennomgått riktig ikke-kirurgisk behandling, og fortsatt har store plager som hemmer deg i hverdagen, kan fastlegen henvise deg til vurdering ved ortopedisk poliklinikk ved Martina Hansens Hospital. Ortopeden vil da i samråd med deg vurdere om du trenger en kneprotese.
Før
Når det er klart at du skal opereres, skal du før operasjonen gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.
Mer om hvilke forberededelser du kan gjøre selv hjemme
Preoperativ poliklinikk
De fleste som skal innlegges til opererasjon kalles inn til en forberedende undersøkelse dagen før de skal opereres. Du møter da vanligvis sykepleier, anestesilege og kirurg.
- Sykepleier har samtale med deg om behov for hjelp og tilrettelegging, og om eventuelle sykdommer du måtte ha. Du får informasjon, og det blir gjort forberedelser i henhold til våre rutiner før operasjonen. Det er diverse undersøkelser og papirer som skal fylles ut, og det kan være aktuelt å ta blodprøver og/eller røntgenundersøkelser.
- Anestesilegen gir deg informasjon om bedøvelsen under inngrepet og går gjennom tidligere sykdommer og medikamenter du står på for å forberede bedøvelsen best mulig.
- Kirurgen som skal operere deg vil undersøke deg og forklarer deg/blir enig med deg om hva som skal gjøres og hva du kan forvente som resultat.
Etter undersøkelsen reiser du hjem og sover hjemme natten før operasjonen. Operasjonen foregår samme dag som innleggelsesdagen.
Vær nøye med kroppsvask
Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og vær nøye med kroppsvask. Etter du har dusjet skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.
Faste og medisiner
På operasjonsdagen skal du møte fastende. Faste betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, spise drops, tyggis eller lignende. Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Du skal kun ta eventuelle medisiner som du på forhånd har fått beskjed om er sikre å bruke.
Under
Klargjøring
Etter at du er klargjort til operasjonen blir du tatt opp til operasjonsavdelingen som ligger i 4. etasje. Vi passer på at du får forberedende medisiner allerede før du tas opp til operasjon.
Innledningsrommet
Vi tar deg først til innledningsrommet hvor du blir møtt av en anestesisykepleier som følger deg gjennom hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra.
Du blir koblet til diverse overvåkningsutstyr og får lagt en "kanyle" i en blodåre på hånden for å kunne motta væske og medisiner, og eventuelt et kateter i urinblæren.
Du får som regel vanlig spinalbedøvelse som settes i ryggen av en anestesilege. Du blir da bedøvet fra livet og ned. I enkelte tilfeller velger anestesilegen at du får narkose i stedet for spinalbedøvelse.
Deretter blir du flyttet over på et operasjonsbord og trillet inn på en operasjonsstue.
Operasjonsstua
På operasjonsstua blir du lagt i riktig posisjon og operasjonsfeltet blir vasket med desinfeksjonsmiddel. Så dekker vi til rundt og monterer et forheng slik at du ikke kan se operasjonsfeltet. Vi legger en blodtomhets-mansjett rundt låret på operasjonsbenet, som blir fjernet rett etter operasjonen. Når alt er klart begynner kirurgen å operere.
Du skal ikke kjenne smerte under operasjonen. Du vil derimot vil merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og boring. Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen.
Kliniske studier
4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Ligamentbalansering ved kneproteser
- Sammenlikning av to forskjellige usementerte kneproteser
- Kneproteser hos pasienter med fedme - risiko og fordeler
- Antibiotika i beinsement ved kneprotesekirurgi for å forebygge leddproteseinfeksjon i Norge
Etter
Postoperativ avdeling
Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet tilbake til sengen din og trillet til postoperativ avdeling. På postoperativ avdeling blir du koblet til diverse overvåkningsutstyr og blir passet på av en intensivsykepleier. Når spinalbedøvelsen har gått ut vil du få hjelp til å stå litt i en "prekestol" ved sengen. Etter hvert blir du trillet videre til sengeposten.
På sengeposten
Vi har 2 hovedmål for oppholdet ditt etter operasjonen:
- Redusere smertene til et - for deg - akseptabelt nivå.
- Rask mobilisering - slik at du kommer i gang og kan bevege deg rundt - kort tid etter operasjonen.
1. Smertebehandling:
Innsetting av kneprotese er en relativt stor operasjon og medfører som oftest en del sårsmerter første tiden etter operasjonen. Du vil derfor få en "grunnpakke" med smertestillende medisiner til faste tider de første dagene. I tillegg får du smertestillende medisin etter behov. Medisinene tar ikke bort all smerte, men er ment å redusere den til et nivå hvor du har det bra. Sårsmerter er ikke farlig og betyr ikke at noe er galt!
2. Rask mobilisering er viktig av flere grunner:
Rask mobilisering gjør at naturlige kroppsfunksjoner kommer raskere i gang, reduserer risikoen for alvorlige komplikasjoner, og gjør at funksjonen i kneet og benet kommer raskere i gang og dermed sikrer et bedre resultat etter proteseoperasjonen. Rask mobilisering forutsetter imidlertid tilfredsstillende smertelindring.
Forventet egeninnsats
Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut i egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Siden sykehusinnleggelsen er relativt kort, er det store forventninger til deg. Varigheten på innleggelsen vurderer vi ut fra visse kriterier slik som at du må komme deg inn/ut av seng ved egen hjelp, gå i korridoren med krykker, ha tørt sår, være greit smertelindret samt ha gjennomført trappetrening. Utreise kan skje allerede første dag etter operasjonen hvis kriteriene er oppfylt. Det vanlige er at du er innlagt med 2 overnattinger etter operasjonen.
Utskrivelse
De aller fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Bor du alene er det spesielt viktig med god planlegging slik at det er best mulig tilrettelagt hjemme.
Tidligere var det vanlig å reise til et rehabiliteringssted etter proteseoperasjoner. Slik er det ikke lenger og antall rehabiliteringsplasser for proteseopererte er betydelig redusert. I det ortopediske fagmiljøet er det bred enighet om at pasienten skal fortsette rehabilitering fra sitt eget hjem, med støtte av fysioterapeut i lokalmiljøet.
Kontroll etter utskrivning fra sykehuset
Prognose
Omkring 85 % av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene etter operasjon. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå. Omtrent 95 % av pasientene beholder protesen sin i mer enn 10 år.
Vær oppmerksom
De vanligste komplikasjonene etter operasjon er infeksjon i protesen, nedsatt bevegelighet (særlig bøy), og at kneet virker ustabilt. Hvis du opplever tegn til infeksjon skal du ta kontakt med oss!
Kontakt
Martina Hansens Hospital
Ortopedisk mottak
Ventetid: 14 - 36 uker
Ventetid: 14 - 36 uker
Kontakt Ortopedisk mottakOppmøtested
Ortopedisk mottak finner du i 1. etasje. Ved oppmøte skal du gå inn hovedinngangen og melde deg i resepsjonen. Når du har resepsjonen på din venstre side kan du gå til høyre. Ortopedisk mottak er rett frem i korridoren. Følg skilting.
Martina Hansens Hospital
Dønskiveien 8, 1346 Gjettum