Gå til innholdet

Ny korsbåndsstudie: Double-bundle vs tradisjonell operasjonsteknikk

En studie utført av Cathrine Aga, spesialist i ortopedisk kirurgi, ved MHH viser at det er ingen forskjell i risiko for reoperasjon ved bruk av Double-bundle operasjonsteknikk sammenliknet med tradisjonell operasjonsteknikk ved rekonstruksjon av korsbånd. 

MHH-CathrineAga
 
 
 
 
 
 
 
 
FOTO:
Cathrine Aga (til venstre) ledet korsbåndsstudien og Steinar Johansen (til høyre) var operatør på pasientene i studien.

Korsbåndsskade kan påvirke livskvaliteten

En skade av det fremre korsbåndet i kneet er en relativt hyppig idrettsskade, som kan ha betydelig innvirkning på pasientenes livskvalitet. Selv etter operasjon er det kun 60 % av pasientene som kommer tilbake på samme nivå i idretten, og risikoen for utvikling av slitasje(artrose) i kneet på sikt er betydelig høyere enn ved ikke korsbånd skadede knær[2, 4]. 

Korsbåndsoperasjon kan gjøres med flere teknikker

En av disse teknikkene er ”Double-bundle” rekonstruksjonsteknikk. Denne metoden er tenkt å gi bedre resultat en tradisjonell operasjonsteknikk, men studier viser at forskjellene er små og at metoden er relativ dyr[3]. Det man derimot ikke sikkert vet, er om den kan forhindre at korsbåndet ryker igjen etter operasjon, (studier viser at mellom 5-20 % ryker igjen og at 2-6 % av alle korsbånd re-opereres grunnet dette[1]). 

Man har i de skandinaviske landene utviklet nasjonale korsbåndregistre hvor alle reoperasjoner registreres kontinuerlig. Med denne studien ønsket Aga og hennes medforfattere å bruke registerdata for å vurdere forskjell i risiko for re-operasjon mellom den nyere Double-bundle(DB) og den vanlige Single-bundle(SB) rekonstruksjonsteknikken. 

Registerstudie med  60,775 pasienter

Totalt 60,775 opererte korsbånd fra Norge, Sverige og Danmark ble inkludert i studien. Nesten 1000 av dem var Double-bundle (DB) pasienter. DB gruppen ble sammenliknet med SB gruppen og det ble tatt hensyn til om det var forskjell mellom gruppene i kjønn, alder, menisk- og bruskskade, fiksasjon samt nasjonal tilhørighet når man gjorde beregningene. I tillegg skilte man dem som ble operert med hamstringssene og dem som ble operert med patellarsene. 

•     Ingen reduksjon i risiko for reoperasjon ved Double-bundle operasjonsmetode: 
Man fant at Double-bundle operasjons metoden resulterte i 3.7% reoperasjoner mens det var 3.8% reoperasjoner i den andre gruppen. Det var altså ingen forskjell mellom SB og DB når det gjaldt risiko for reoperasjon.

•      Patellar senegraft reduserte risikoen for reoperasjon: 
Ved nærmere undersøkelse fant man forskjell mellom DB gruppen og de pasientene som ble operert med Patellarsene. Patellarsene gruppen hadde mindre sjanse for å bli re-operert enn DB gruppen. 

Basert på data fra 3 nasjonale skandinaviske registre, var risikoen for at korsbåndet ble re-operert ikke avhengig av om korsbåndrekonstruksjonen ble utført med Double-bundle eller Single-bundle operasjonsteknikk. Bruken av Patellar senegraft reduserte risikoen for å bli reoperert.

__________________________________________________________________________________

Medforfattere i studien: 
Cathrine Aga, Stein Håkon Låstad Lygre, Lars Petter Granan, Jüri Kartus, Martin Lind og Lars Engebretsen 

__________________________________________________________________________________


Referanser:
1. Ahlden M, Samuelsson K, Sernert N, Forssblad M, Karlsson J, Kartus J. The Swedish National Anterior Cruciate Ligament Register: a report on baseline variables and outcomes of surgery for almost 18,000 patients. Am J Sports Med. 2012;40:2230-2235.

2. Ardern CL, Webster KE, Taylor NF, Feller JA. Return to sport following anterior cruciate ligament reconstruction surgery: a systematic review and meta-analysis of the state of play. Br J Sports Med. 2011;45:596-606.

3. Brophy RH, Wright RW, Matava MJ. Cost analysis of converting from single-bundle to double-bundle anterior cruciate ligament reconstruction. Am J Sports Med. 2009;37:683-687.

4. Oiestad BE, Holm I, Engebretsen L, Risberg MA. The association between radiographic knee osteoarthritis and knee symptoms, function and quality of life 10-15 years after anterior cruciate ligament reconstruction. Br J Sports Med. 2011;45:583-588.